Nynorskordboka
timian
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein timian | timianen | timianar | timianane |
Opphav
gjennom tysk; av gresk thymiama ‘røykjelse’Tyding og bruk
krydderplante av slekta Thymus i leppeblomsterfamilien
Døme
- gni lammelåret inn med timian