Nynorskordboka
tilror
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tilror | tilroren | tilrorar | tilrorane |
Opphav
jamfør ror (1Tyding og bruk
- det å ro til ein fiskeplass;
Døme
- tung tilror
Døme
- lang tilror;
- kjenne meda for ein tilror