Nynorskordboka
tilkjenne
tilkjenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilkjennaå tilkjenne | tilkjenner | tilkjende | har tilkjent | tilkjenn! |
| tilkjente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tilkjend + substantiv | tilkjent + substantiv | den/det tilkjende + substantiv | tilkjende + substantiv | tilkjennande |
| tilkjent + substantiv | den/det tilkjente + substantiv | tilkjente + substantiv | ||
Tyding og bruk
Døme
- tilkjenne sakskostnader