Nynorskordboka
terrin
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein terrin | terrinen | terrinar | terrinane |
Opphav
frå fransk, av terre ‘jord, leire’, opphavleg ‘leirkar’Tyding og bruk
stor bolle med lok og hankar;
jamfør suppeterrin