Nynorskordboka
temporisere
temporisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å temporiseraå temporisere | temporiserer | temporiserte | har temporisert | temporiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| temporisert + substantiv | temporisert + substantiv | den/det temporiserte + substantiv | temporiserte + substantiv | temporiserande |
Opphav
gjennom fransk, frå seinlatin av; latin tempus ‘tid’Tyding og bruk
- prøve å vinne tid;prøve å unngå eller utsetje ei bindande avgjerd
- rette, lempe seg etter tilhøva i tida