Nynorskordboka
temporal
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| temporal | temporalt | temporale | temporale |
Opphav
seinlatin temporalis av; latin tempus ‘tid’Tyding og bruk
- som gjeld tid
- i språkvitskap: som gjeld tempus
- i anatomi: som høyrer til tinningane