Nynorskordboka
tempere
tempera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å temperaå tempere | temperer | temperte | har tempert | temper! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
tempert + substantiv | tempert + substantiv | den/det temperte + substantiv | temperte + substantiv | temperande |
Opphav
frå tysk; av latin tempus ‘tid’Tyding og bruk
- rekne ut og merkje av lengda på brannrøyret ved sprenging
- fastsetje frist