Nynorskordboka
tangel
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit tangel | tangelet | tangel | tangla |
Opphav
jamfør islandsk tangur n ‘filler’; samanheng med tongTyding og bruk
avhogne kvister;
greiner eller tre som lauvet er hogge av