Nynorskordboka
sørhalling, sørhelling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sørhalling | sørhallinga | sørhallingar | sørhallingane |
| ei sørhelling | sørhellinga | sørhellingar | sørhellingane |
Tyding og bruk
halling (1, 2) som vender mot sør;