Nynorskordboka
synleggjere
synleggjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å synleggjeraå synleggjere | synleggjer | synleggjorde | har synleggjort | synleggjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| synleggjord + substantiv | synleggjort + substantiv | den/det synleggjorde + substantiv | synleggjorde + substantiv | synleggjerande |
Tyding og bruk
gjere synleg;
gjere folk merksam på
Døme
- debatten var med på å synleggjere problemet