Nynorskordboka
synestesi
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein synestesi | synestesien | synestesiar | synestesiane |
Opphav
av gresk syn- og aisthesis ‘inntrykk’; jamfør syn-Tyding og bruk
sanseoppleving på fleire sanseområde samstundes jamvel om berre eitt av dei blir påverka
Døme
- å sjå fargar når ein høyrer lyd, kan vere synestesi