Nynorskordboka
subvenere
subvenera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subveneraå subvenere | subvenerer | subvenerte | har subvenert | subvener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| subvenert + substantiv | subvenert + substantiv | den/det subvenerte + substantiv | subvenerte + substantiv | subvenerande |
Opphav
frå latin ‘kome til hjelp’Tyding og bruk
særleg om utanlandske forhold: yte hjelp til (innanlandsk næringsliv mot utanlandsk konkurranse);