Nynorskordboka
substitutt
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein substitutt | substitutten | substituttar | substituttane |
| inkjekjønn | eit substitutt | substituttet | substitutt | substitutta |
Opphav
frå latin; perfektum partisipp av substituereTyding og bruk
- det som blir sett i staden for noko anna;