Nynorskordboka
bomme 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bomme | bomma | bommer | bommene |
Opphav
norrønt bumba ‘tromme’Tyding og bruk
- tromme;jamfør runebomme
- avlangt eller rundvore (tre)skrin, særleg til å ha niste i