Artikkelside

Nynorskordboka

stæle 1

stæla

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å stælaå stælestælerstæltehar stæltstæl!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
stælt + substantivstælt + substantivden/det stælte + substantivstælte + substantivstælande

Opphav

norrønt stæla; av stål (2

Tyding og bruk

  1. leggje stål i;
  2. setje mot i;
    eggje, støre til
    Døme
    • dei hadde stælt han opp
  3. syne stålet