Nynorskordboka
strøne
strøna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å strønaå strøne | strøner | strønte | har strønt | strøn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strønt + substantiv | strønt + substantiv | den/det strønte + substantiv | strønte + substantiv | strønande |
Opphav
kanskje samanheng med strende (1Tyding og bruk
renne ikring;
setje av garde i flokk
Døme
- sauene strøner til fjells