Nynorskordboka
strunte
strunta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å struntaå strunte | struntar | strunta | har strunta | strunt!strunta!strunte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| strunta + substantiv | strunta + substantiv | den/det strunta + substantiv | strunta + substantiv | struntande |
Tyding og bruk
vere stiv, sær og tverr