Nynorskordboka
stjerneglans
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stjerneglans | stjerneglansen | stjerneglansar | stjerneglansane |
Tyding og bruk
- strålande lys som frå stjerner;
Døme
- han hadde stjerneglans i auga av rein glede
- glans (2) og prakt som følgjer med ein kjend person;jamfør stjerne (5)
Døme
- skodespelaren kasta stjerneglans over arrangementet