Nynorskordboka
splittkein
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein splittkein | splittkeinen | splittkeinar | splittkeinane |
Opphav
engelsk split cane ‘kløyvd røyr’; òg varemerke særleg for sportsutstyrTyding og bruk
tremateriale som er limt saman av tynne strimlar