Nynorskordboka
spleise
spleisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spleisaå spleise | spleisarspleiser | spleiste | har spleist | spleis! |
| spleisar | spleisa | har spleisa | spleis!spleisa!spleise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spleist + substantiv | spleist + substantiv | den/det spleiste + substantiv | spleiste + substantiv | spleisande |
| spleisa + substantiv | spleisa + substantiv | den/det spleisa + substantiv | spleisa + substantiv | |
Opphav
gjennom engelsk; frå nederlandsk eigenleg ‘kløyve’Tyding og bruk
- flette, skøyte saman to tau(endar)
Døme
- spleise trossa som rauk
- i overført tyding: føre saman (to personar) så dei blir eit par
- to par vart spleisa i kyrkja på same dagen
- skyte saman pengar for å kjøpe, betale noko
Faste uttrykk
- spleise påkjøpe i lag
- dei speisa på ei flaske vin