Nynorskordboka
spegelvende
spegelvenda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å spegelvendaå spegelvende | spegelvender | spegelvende | har spegelvendt | spegelvend! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
spegelvend + substantiv | spegelvendt + substantiv | den/det spegelvende + substantiv | spegelvende + substantiv | spegelvendande |
Tyding og bruk
vende om noko slik at ein ser det omvendt som i eit spegelbilete;
jamfør spegelvend
Døme
- ho har spegelvendt stova