Nynorskordboka
sparre
sparra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sparraå sparre | sparrar | sparra | har sparra | sparr!sparra!sparre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sparra + substantiv | sparra + substantiv | den/det sparra + substantiv | sparra + substantiv | sparrande |
Opphav
gjennom engelsk spar ‘bokse’; frå eldre fransk esparer om hane: ‘bruke sporane’Tyding og bruk
bokse eller bryte mot ein sparring-partnar