Nynorskordboka
blåning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei blåning | blåninga | blåningar | blåningane |
Tyding og bruk
- det å blåne (2
Døme
- rå materialar med stor risiko for blåning
- blå luft
Døme
- fjelltoppar som stikk opp i blåninga