Nynorskordboka
solkome, solkomme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei solkome | solkoma | solkomer | solkomene |
| ei solkomme | solkomma | solkommer | solkommene |
Opphav
av kome (1Tyding og bruk
tidspunkt da sola kjem