Nynorskordboka
snik 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snik | sniken | snikar | snikane |
Opphav
kanskje samanheng med snideTyding og bruk
- line som står loddbeint i sjøen (med krokar i enden)
- (fiske)honk
- lite, øskjeforma spann