Nynorskordboka
sniffe
sniffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sniffaå sniffe | sniffar | sniffa | har sniffa | sniff!sniffa!sniffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sniffa + substantiv | sniffa + substantiv | den/det sniffa + substantiv | sniffa + substantiv | sniffande |
Opphav
av engelsk sniff ‘snuse (inn)'Tyding og bruk
- lukte eller snuse
Døme
- hunden sniffar og snusar på alt
- innta pulver eller damp gjennom nasen
Døme
- sniffe kokain;
- sniffe lynol