Nynorskordboka
slumre
slumra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slumraå slumre | slumrar | slumra | har slumra | slumr!slumra!slumre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slumra + substantiv | slumra + substantiv | den/det slumra + substantiv | slumra + substantiv | slumrande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- sove lett
Døme
- han slumra litt på sofaen
- brukt som adjektiv: som er uverksam, men kan bli vekt til live
Døme
- ein slumrande vulkan;
- slumrande motsetningar vart vekte til live
Faste uttrykk
- slumre innfalle i søvn;
sovne