Nynorskordboka
sloke 2
sloka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slokaå sloke | slokar | sloka | har sloka | slok!sloka!sloke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sloka + substantiv | sloka + substantiv | den/det sloka + substantiv | sloka + substantiv | slokande |
Opphav
av slok (2Tyding og bruk
om bord (II,2): bøye kantane opp og bli innhol på grunn av tørking eller damping
Døme
- fjøla slokar seg