Nynorskordboka
slitast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å slitast | slitst | sleitst | har slitest |
Opphav
av slite (2Tyding og bruk
bli sliten (av mykje bruk)
Døme
- møblane sleitst med åra
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å slitast | slitst | sleitst | har slitest |