Nynorskordboka
skuldgitt, skyldgitt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skuldgitt | skuldgitt | skuldgitte | skuldgittskuldgitte |
| skyldgitt | skyldgitt | skyldgitte | skyldgittskyldgitte |
Tyding og bruk
utan samsvarsbøying som predikativ;
skuldgjeven, klaga (for noko)
Døme
- den skuldgitte er i slekt med han som er krenkt;
- dei var skuldgitt for tjuveri