Nynorskordboka
skvære
skværa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skværaå skvære | skværar | skværa | har skværa | skvær!skværa!skvære! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skværa + substantiv | skværa + substantiv | den/det skværa + substantiv | skværa + substantiv | skværande |
Opphav
engelsk square, eigenleg ‘gjere firkanta’Tyding og bruk
- stille rå (2, 2) midtskips
- i uttrykk
Faste uttrykk
- skvære oppreinse opp, gjere opp ei sak, eit mellomvære