Nynorskordboka
skurdtreske, skurdtreskje, skurtreske, skurtreskje
skurdtreska, skurdtreskja, skurtreska, skurtreskja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skurdtreskaå skurdtreske | skurdtresker | skurdtreskte | har skurdtreskt | skurdtresk! |
| å skurdtreskjaå skurdtreskje | skurdtreskjer | |||
| å skurtreskaå skurtreske | skurtresker | skurtreskte | har skurtreskt | skurtresk! |
| å skurtreskjaå skurtreskje | skurtreskjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skurdtreskt + substantiv | skurdtreskt + substantiv | den/det skurdtreskte + substantiv | skurdtreskte + substantiv | skurdtreskande |
| skurdtreskjande | ||||
| skurtreskt + substantiv | skurtreskt + substantiv | den/det skurtreskte + substantiv | skurtreskte + substantiv | skurtreskande |
| skurtreskjande | ||||
Tyding og bruk
bruke skurdtreskjar for å skjere korn og skilje det frå lo (2, 1) og riste og reinse det