Nynorskordboka
skråsetje, skråsette
skråsetja, skråsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skråsetjaå skråsetje | skråset | skråsette | har skråsett | skråset! |
| å skråsettaå skråsette | skråsett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skråsett + substantiv | skråsett + substantiv | den/det skråsette + substantiv | skråsette + substantiv | skråsetjande |
| skråsettande | ||||
Tyding og bruk
i eldre tid: skrive ned på skrå (2, 2);
stadfeste skriftleg
Døme
- skråsetje ei avtale