Artikkelside

Nynorskordboka

skrikke 2

skrikka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skrikkaå skrikkeskrikkarskrikkahar skrikkaskrikk!skrikka!skrikke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skrikka + substantivskrikka + substantivden/det skrikka + substantivskrikka + substantivskrikkande

Opphav

truleg lågtysk schricken ‘hoppe’

Tyding og bruk

om kalvar, kje og liknande: gjere eit og anna byks;
Døme
  • kalvane var yre og skrikka