Nynorskordboka
skøyrne, skjørne
skøyrna, skjørna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjørnaå skjørne | skjørnar | skjørna | har skjørna | skjørn!skjørna!skjørne! |
| å skøyrnaå skøyrne | skøyrnar | skøyrna | har skøyrna | skøyrn!skøyrna!skøyrne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjørna + substantiv | skjørna + substantiv | den/det skjørna + substantiv | skjørna + substantiv | skjørnande |
| skøyrna + substantiv | skøyrna + substantiv | den/det skøyrna + substantiv | skøyrna + substantiv | skøyrnande |