Nynorskordboka
skjønnsmann, skjønsmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjønnsmann | skjønnsmannen | skjønnsmenn | skjønnsmennene |
| ein skjønsmann | skjønsmannen | skjønsmenn | skjønsmennene |
Tyding og bruk
person, mann som er oppnemnd til å ta eit skjøn (1) i ei sak