Nynorskordboka
skjøke, skjøkje
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjøke | skjøka | skjøker | skjøkene |
| ei skjøkje | skjøkja | skjøkjer | skjøkjene |
Opphav
norrønt skǿkja; frå lågtyskTyding og bruk
no sjeldan: prostituert kvinne, hore