Nynorskordboka
skjersetje, skjersette
skjersetja, skjersetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjersetjaå skjersetje | skjerset | skjersette | har skjersett | skjerset! |
| å skjersettaå skjersette | skjersett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjersett + substantiv | skjersett + substantiv | den/det skjersette + substantiv | skjersette + substantiv | skjersetjande |
| skjersettande | ||||
Opphav
eigenleg ‘setje på eit skjer (I)'Tyding og bruk
setje i knipe;
gjere rådlaus eller opprådd