Nynorskordboka
bløgge
bløgga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å bløggaå bløgge | bløggar | bløgga | har bløgga | bløgg!bløgga!bløgge! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
bløgga + substantiv | bløgga + substantiv | den/det bløgga + substantiv | bløgga + substantiv | bløggande |
Opphav
norrønt blóðgaTyding og bruk
- få til å blø
- gjere blodete;blode ut
- skjere over den store blodåra frå hjartet til gjellene på nyfanga fisk