Nynorskordboka
skjale
skjala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjalaå skjale | skjalar | skjala | har skjala | skjal!skjala!skjale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjala + substantiv | skjala + substantiv | den/det skjala + substantiv | skjala + substantiv | skjalande |
Opphav
norrønt skjala ‘snakke, skråle’; samanheng med skjelle (2Tyding og bruk
Faste uttrykk
- skjale segsamlast til leik og moro