Nynorskordboka
blinkemerke, blinkmerke
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit blinkemerke | blinkemerket | blinkemerke | blinkemerka |
| eit blinkmerke | blinkmerket | blinkmerke | blinkmerka |
Tyding og bruk
særskild stempelfigur til å slå inn i ein blink (1, 2)