Nynorskordboka
alant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein alant | alanten | alantar | alantane |
Opphav
gjennom lågtysk, tysk; opphavleg frå gresk av elos ‘sump’ eller elene ‘fletta korg’Tyding og bruk
(plante av ei) slekt i korgplantefamilien;
Inula