Nynorskordboka
skeie 2
skeia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeiaå skeie | skeiar | skeia | har skeia | skei!skeia!skeie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skeia + substantiv | skeia + substantiv | den/det skeia + substantiv | skeia + substantiv | skeiande |
Opphav
lågtysk scheiden ‘skilje’Tyding og bruk
- gje avskil
Døme
- bli skeia frå jobben
- til sjøs: slutte å arbeide
Døme
- skeie ut før tida