Nynorskordboka
skanse 2
skansa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skansaå skanse | skansar | skansa | har skansa | skans!skansa!skanse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skansa + substantiv | skansa + substantiv | den/det skansa + substantiv | skansa + substantiv | skansande |
Tyding og bruk
kaste opp, lage skanse (1, 1);