Nynorskordboka
skamhogge
skamhogga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skamhoggaå skamhogge | skamhøgg | skamhogg | har skamhogge | skamhogg! |
| skamhogger | skamhogde | har skamhogd | ||
| har skamhogt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skamhoggen + substantiv | skamhogge + substantiv | den/det skamhogne + substantiv | skamhogne + substantiv | skamhoggande |
| skamhogd + substantiv | skamhogd + substantiv | den/det skamhogde + substantiv | skamhogde + substantiv | |
| skamhogt + substantiv | ||||
Tyding og bruk
- skade med for mykje hogst
- skade med å hogge seg
Døme
- skamhogge foten sin