Nynorskordboka
skamete
skameta
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skametaå skamete | skamet | skamåt | har skamete | skamet! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skameten + substantiv | skamete + substantiv | den/det skametne + substantiv | skametne + substantiv | skametande |
Tyding og bruk
Døme
- skamete seg