Nynorskordboka
skalke
skalka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skalkaå skalke | skalkar | skalka | har skalka | skalk!skalka!skalke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skalka + substantiv | skalka + substantiv | den/det skalka + substantiv | skalka + substantiv | skalkande |
Opphav
frå lågtysk; nederlandskTyding og bruk
til sjøs: stengje, tette (lastelukene)
Døme
- skalke lastelukene, ventilane