Nynorskordboka
skakke 2
skakka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skakkaå skakke | skakkar | skakka | har skakka | skakk!skakka!skakke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skakka + substantiv | skakka + substantiv | den/det skakka + substantiv | skakka + substantiv | skakkande |
Opphav
norrønt skakkaTyding og bruk
- setje skeivt eller skakt;leggje på skakke (1)
Døme
- skakke på hovudet
- skiple eit (til)høve;gjere einkvan noko, særleg skade
Døme
- det skakkar deg ikkje å gje det bort