Nynorskordboka
sjølvøydeleggjande, sjølvøydeleggande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sjølvøydeleggande | sjølvøydeleggande | sjølvøydeleggande | sjølvøydeleggande |
| sjølvøydeleggjande | sjølvøydeleggjande | sjølvøydeleggjande | sjølvøydeleggjande |
Tyding og bruk
som øydelegg seg sjølv eller for seg sjølv
Døme
- ein sjølvøydeleggjande strid i partiet