Nynorskordboka
blidgjere
blidgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blidgjeraå blidgjere | blidgjer | blidgjorde | har blidgjort | blidgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blidgjord + substantiv | blidgjort + substantiv | den/det blidgjorde + substantiv | blidgjorde + substantiv | blidgjerande |
Tyding og bruk
gjere blid (2)
Døme
- blidgjere misnøgde kundar